Skriving som grunnleggende ferdighet

Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet

Hva er å kunne skrive?

Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes.  Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen.

Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet.   Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

 

  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal gi støtte og hjelp til å fremme læring i fagene.
  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal gi tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse.
  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal gi tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet.
  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal være et redskap for utviklingen av egen identitet.

Ferdighetsområder i å kunne skrive

Planlegge og bearbeide innebærer å kunne ta i bruk ulike strategier og kilder som  forberedelse til skriving, og å være i stand til å revidere tekster på bakgrunn av egen vurdering og andres tilbakemeldinger.

Å utforme innebærer å kunne beherske og ta i bruk rettskriving, grammatikk, setningsoppbygging og tekstbinding på papir og skjerm sammen med andre uttrykksmidler som oppbygging og tekstbinding på papir og skjerm sammen med andre uttrykksmidler som bilder, figurer og symboler på en hensiktsmessig måte.

Kommunisere innebærer å kunne uttrykke meninger, drøfte problemstillinger, dele kunnskap og erfaringer gjennom å tilpasse egne tekster til mottaker, innhold og formål.

Reflektere og vurdere innebærer å bruke skriving som redskap for å kunne følge med på og å utvikle bevissthet om egen læring.

UDIR: Rammeverket for grunnleggende ferdigheter

Hvordan utvikles ferdigheten?

Den første skriveopplæringen innebærer å utvikle rettskriving, legge grunnlaget for en funksjonell håndskrift og tastaturbruk, samt å kunne planlegge og skrive enkle, funksjonell håndskrift og tastaturbruk, samt å kunne planlegge og skrive enkle, oversiktlige tekster for ulike formål.

Den videre utviklingen av funksjonell skriving henger tett sammen med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring i alle fag, og tett sammen med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring i alle fag, og gjennom å utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet.

Parallelt med den faglige progresjonen blir stadig mer avanserte og fagspesifikke skriveferdigheter utviklet, slik at form og innhold i teksten blir tilpasset formålet med skrivingen.

Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet - nivåbeskrivelser

NivåerBeskrivelse
Nivå 1

Lager notater og bruker enkle kilder som grunnlag for skriving.

Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger.

Nivå 2

Bruker notater og kilder som grunnlag for skriving og oppgir kildene.

Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger.

Nivå 3

Bruker ulike notater og varierte kilder som grunnlag for skriving.

Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem.

Nivå 4

Velger varierte strategier som grunnlag for skriving, og integrerer, refererer og siterer relevante kilder.

Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem.

Nivå 5

Velger relevante skrivestrategier og bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte.

Foretar kritisk revisjon av egne tekster.

NivåerBeskrivelse
Nivå 1

Behersker lydrett skriving for hånd og på tastatur. 

Kombinerer ulike uttrykksmidler som tegninger, bilder, symboler og verbalspråk.

Nivå 2

Bygger opp leselige og oversiktlige tekster med rettskriving av ord for hånd og på tastatur og kombinerer ulike uttrykksmidler.

Nivå 3Bygger opp tekster etter skrivemåter og uttrykksmidler i faget både for hånd og på tastatur.
Nivå 4Bygger opp komplekse fagtekster med terminologi og uttrykksmidler tilpasset fag og formål.
Nivå 5

Bruker og utnytter spesialisert fagterminologi og ulike uttrykksmidler tilpasset fag og formål.

NivåerBeskrivelse
Nivå 1Uttrykker egne meninger og forteller, beskriver og systematiserer i enkle tekster.
Nivå 2

Uttrykker egne meninger, tar ulike perspektiver og formulerer spørsmål.

Forteller, beskriver og systematiserer i ulike typer fagtekster.

Nivå 3

Argumenterer ved å begrunne synspunkter.

Bruker fortelling i faglig kommunikasjon, dokumenterer kunnskap og arbeidsprosesser og utformer hypoteser.

Nivå 4

Tar stilling til og argumenterer for og imot ulike synspunkter.

Utforsker faglige emner.

Bruker varierte fortellingsstrukturer i faglig kommunikasjon.

Nivå 5

Bygger opp en helhetlig argumentasjon, utforsker kritisk og problematiserer faglige emner.

NivåerBeskrivelse
Nivå 1

Uttrykker personlige erfaringer i enkle tekster.

Nivå 2

Reflekterer over personlige og faglige erfaringer i ulike typer tekster.

Nivå 3

Reflekterer over egen læring i arbeidet med faglige tekster. 

Nivå 4

Reflekterer og vurderer egen læring i arbeidet med faglige tekster.

Nivå 5

Reflekterer kritisk over og vurderer egen læring i arbeidet med faglige tekster.

Skriving som grunnleggende ferdighet i fagene

Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Undervisningsopplegg – UDIR

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i matematikk for realfag innebærer å formulere logiske resonnementer, forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser, ideer og hypoteser. Det vil si å stille spørsmål, delta i samtaler og drøftinger av matematiske situasjoner og problemer og argumentere for egne løsningsforslag. Å formulere et matematisk bevis skriftlig med bruk av korrekt matematisk notasjon og logisk gyldige slutninger inngår. I tillegg betyr det å skrive matematiske symboluttrykk og sette opp eller tegne tabeller, diagrammer, grafer og geometriske figurer.

Undersvisningsopplegg – UDIR

Å kunne skrive i engelsk beskrevet som det å kunne uttrykke ideer og meninger på en forståelig og hensiktsmessig måte ved å bruke det engelske skriftspråket. Det betyr å planlegge, utforme og bearbeide tekster som kommuniserer, og som har god struktur og sammenheng.

I tillegg er skriving et redskap for språklæring. Utvikling av skriveferdigheter i engelsk innebærer å lære rettskriving og utvikle et økende repertoar av engelske ord og språklige strukturer. Videre innebærer det å utvikle en allsidig kompetanse i å skrive ulike typer generelle, litterære og faglige tekster på engelsk ved bruken av uformelt og formelt språk, tilpasset formål og mottaker.

Undervisnisopplegg – UDIR

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker.

Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

 

Å kunne skrive i samfunnsfag er å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg.

Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita.

Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar.

Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

Undervisningsopplegg

Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE er å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi.

Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.

Praksiseksempler – UDIR

Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer ved å omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdigheten parallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like viktig på alle trinn.

Praksiseksempler – UDIR

Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk innebærer blant annet bruk av ulike former for notasjon. Dette er nødvendige verktøy både som støtte til musikalske forløp, som ledd i improvisasjons- og lytteøvelser og for å kunne nedtegne og ta vare på egenkomponert musikk og dans. Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang og til å formidle musikalske opplevelser, ideer og formuttrykk og å reflektere over kunnskap i faget.

Praksiseksempel – UDIR

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar.

Praksiseksempel – UDIR

Å kunne skrive i kroppsøving innebærer primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg.

Praksiseksempler – UDIR

Kjerneelementer i skriveopplæringen i Drammensskolen