Komponenter i god begynneropplæring

Hva er god begynneropplæring?

God begynneropplæring starter med en funksjonell tilnærming til språk, lesing og skriving. Gjennom arbeidet  med de ulike kjerneelementene i begynneropplæringen skal elevene i Drammensskolen få en solid grunnmur for videre utvikling av språk, lese- og skriveferdigheter. Det er viktig at metodene læreren legger opp til i begynneropplæringen tar utgangspunkt i naturlige læringssituasjoner og kontekster der elevene opplever læringsaktivitetene som en integrert del av undervisningen forøvrig.  Språklig bevissthet og arbeid med ord og begreper er viktige elementer i begynneropplæringen, og henger tett sammen med lese- og skriveutviklingen. 

Når det jobbes med f. eks rim, rytme, stavelser, ord og begreper, så er det viktig at dette arbeidet tar utgangspunkt i naturlige samtaler, meningsfulle tekster og aktiviteter i naturlige kontekster. Dette er ikke et arbeid som foregår på siden av lese- og skriveopplæringen, men en naturlig del av opplæringen. 

God leseopplæring
Sikker bokstavkunnskap er et de viktigste opplæringsmålene i begynneropplæringen, og en forutsetning for å oppnå gode lese- og skriveferdigheter i et alfabetisk skriftspråk. Det finnes i hovedsak to ulike tilnærminger til leseundervisning; "phonics" og "whole language". Nyere amerikansk forskning (Michael Presley) viser at en balansert tilnærming der begge disse metodene er representert gir best leseundervisning. 

Den beste praksisen balanserer "whole language" metoden med vekt på avkodingsferdigheter og systematisk bokstavinnlæring. 

- Elevene skal koble bokstav og bokstavlyd, men de skal også lese helord.
- Teknikken må læres, lesing læres også på samme måte som man lærer å snakke.
- Det er en trinnvis utvikling, men må heller ikke glemme at lesing er kommunikasjon.
- Elevene skal lære å avkode enkeltord, men de skal også lese meningsfulle tekster.

Leseundervisningen i begynneropplæringen skal være en veksling og et samspill mellom del (bokstaver og ord) og helhet (ord og tekst). Læreren skal ha kunnskap om når det er hensiktsmessig å bruke den ene metoden fremfor den andre, og når elevene har behov for eksplisitt veiledning. 

God skriveopplæring
God skriveopplæring i begynneropplæringen krever på lik linje med leseopplæringen ulike tilnærminger til hvordan man kan legge til rette for skriving i ulike fag. Det er viktig at skolen tar utgangspunkt i at elevene allerede har erfaringer med skrift og bokstaver. Skolen skal stimulere denne utforskingen ved å la elevene skrive fra første stund. Mange barn oppdager koblingen mellom lyd og bokstav når de selv skriver og gir rom for oppdagelse av bokstaver, ord og setninger. Det er viktig at læreren møter hver og en av elevene der de er i sin skriveutvikling og gir råd og veiledning ut fra hver enkelt elev sitt nivå.  Læreren skal oppmuntrer elevene til å bruke skriftspråket og anerkjenne elevenes vilje til å kommunisere via skrift. I tidlig skriving er det ingenting som heter rett eller galt!

Målet på sikt er å mestre ortografisk skriving. Får å nå dette målet er det mange prosesser elevene skal gjennom. Det er lærerens oppgave å lede elevene gjennom disse prosessene. Gjennom samarbeid, modellering og dialog får elevene tilpasset veiledning i sin skriveprosess. En forutsetning er god planlegging av den enkelte skrivesituasjonen der læreren bevisst tenker gjennom hvilke stillaser som skal benyttes for å bygge opp under elevens skriving. 

Skriveundervisningen i begynneropplæringen bør veksle mellom ulike metoder, og læreren må ha kompetanse på når det egner seg å bruke de ulike metodene. Gode metoder for skriving i begynneropplæringen kan være; rammelek, veiledet skriving, forlag som metode, eller skrive seg til lesing med lydstøtte

Lesing og skriving i de ulike fagene
Det er viktig at det jobbes med lesing og skriving i alle fag fra første stund, og at læreren vet hva som kjennetegner lesing og skriving i ulike fag. Alle lærere har ansvar for lese- og skriveopplæringen!