Kompetansemål etter 2. og 4. trinn

Kompetansemål og vurdering 1.-4. trinn

Her finner du høringsutkastet til ny læreplan i norskfaget. Du kan gi innspill til læreplanen her frem til 18. juni 2019.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

lytte til skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og samtale om innholdet

låne og lese bøker fra bibliotek

bearbeide tekstopplevelser gjennom lek, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

leke med rim og rytme og lytte ut språklyder og stavelser i ord  

trekke bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving

lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt

lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler

beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

skrive tekster for hånd og med tastatur

skrive setninger med store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn

lage tekster som kombinerer skrift med bilder

utforske og samtale om oppbygningen og betydningen til ord og uttrykk

utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse i norsk på 1. og 2. trinn når de utforsker og bruker språket i lek og samhandling og til å bearbeide tekstopplevelser. De viser kompetanse når de trekker bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine. Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler muntlig og skriftlig språk gjennom å være kreative og å prøve seg fram. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, og hva de synes er vanskelig. Læreren skal gi veiledning som motiverer og fremmer utviklingen av muntlige og skriftlige ferdigheter og la elevene medvirke i egen og andres læring. 

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

lytte til og lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven

velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

lese tekster med flyt og forståelse

utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving og andre kreative uttrykk

samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster

holde muntlige presentasjoner med og uten digitale verktøy

kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig 

skrive tekster på tastatur og med god og leselig håndskrift

skrive ulike typer setninger med komma og andre skilletegn

eksperimentere med og samtale om hvordan ord kan settes sammen til setninger

bruke fagspråk om bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og tekst

reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk

utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

utforske og samtale om forskjeller og likheter mellom bokmål og nynorsk 

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse i norsk på 3. og 4. trinn når de leser med flyt og forståelse og bruker fagspråk i samtaler om språk og tekster. De viser kompetanse når de uttrykker seg i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster.  

Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine. Læreren skal legge til rette for at elevene lærer gjennom å prøve seg fram og bruke kreativitet og fantasi i arbeidet med å utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter. Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler kompetanse gjennom praktisk arbeid, samtaler og meningsutvekslinger. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, hva som kan forbedres, og hvordan de kan forbedre seg. Læreren skal gi veiledning som motiverer og fremmer utviklingen av muntlige og skriftlige ferdigheter og legge til rette for at elevene får medvirke i egen og andres læring.  

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget gir elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og bidrar til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Norskfaget ruster elevene til å delta i demokratiske prosesser og forbereder dem på et arbeidsliv som stiller krav til variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.

Kjerneelementene i norsk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samisk og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.

Muntlig kommunikasjon

Elevene skal få oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Skriftlig tekstskaping

Elevene skal få oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Språket som system og mulighet

Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, og kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter.

Språklig mangfold

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.

Norskfaget skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge. Gjennom arbeid med norskfaget skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende felleskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. Faget styrker elevenes evne til kritisk tenkning og ruster dem til å delta aktivt i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst. Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og naturen. 

Folkehelse og livsmestring

I norskfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

Demokrati og medborgerskap

I norskfaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta aktivt i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Elevene øver opp evnen til kritisk tenkning gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer, og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. 

Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget går fra å vise trygghet i den tidlige samhandlingen i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner. 

Norskfaget har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter.

 

Å kunne skrive

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i skjønnlitterære og sakpregede sjangere og å kunne planlegge, utforme og bearbeide tekster. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster i forskjellige sjangre. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. 

Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Norskfaget har et særlig ansvar for ferdigheten å kunne skrive. Den første lese – og skriveopplæringen skal foregå på elevenes hovedmål.

 

Å kunne lese

Å kunne lese i norsk innebærer å lese på både papir og skjerm. Det innebærer å kunne lese skjønnlitterære tekster, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. 

Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen og forståelsen til å lese, tolke og reflektere over tekster av ulik lengde og i ulike sjangre.

Norskfaget har et særlig ansvar for ferdigheten å kunne lese. Den første lese – og skriveopplæringen skal foregå på elevenes hovedmål.

 

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale verktøy kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt.  

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster med bevissthet om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen. Utviklingen innebærer også en stadig mer bevisst og kritisk holdning til bruk av digitale kilder. 

Kompetansebeskrivesler: BarnehageSmåskoletrinnet – MellomtrinnetUngdomstrinnet