mangfold barnehage

Kjernekomponenter barnehage

Kjerneelementer i arbeidet med språkutvikling og språkarbeid i Drammensbarnehagene

 

Kjerneelementer i arbeidet med språk i lek i Drammensbarnehagene

Kjerneelementer i arbeidet med leseglede i Drammensbarnehagene

Kjerneelementer i arbeidet med førskoleaktiviteter i Drammensbarnehagene

 

Kjerneelementer i arbeidet med flerspråklighet og norsk som andrespråk i Drammensbarnehagene


Barna opplever at språklig og kulturelt mangfold er en ressurs i barnehagen

opplever barnehagen som er flerkulturell barnehage der mangfold er en naturlig del av det fysiske miljøet, aktivitetene og innholdet

får kjennskap til og erfaringer med de ulike språkene og kulturene som er representert i barnegruppa

er ressursorientert og arbeider bevisst med at barnehagen er flerkulturell og flerspråklig gjennom å gjøre språklig og kulturelt mangfold til en selvsagt del av barnehagens miljø, aktiviteter og innhold

bidrar til at mangfold blir en berikelse for hele barnegruppa, gjennom å arbeide med forståelse, respekt, toleranse og holdninger

Ressursperspektiv

Når en skal jobbe med flerspråklige barn og unge i barnehage og skole, er det avgjørende hva slags holdninger en møter barna og bakgrunnen deres med. Er det slik at en oppfatter de flerspråklige barna, og da spesielt de som er nye i Norge og nye på norsk, som barn med mangler barnehagen og skolen må kompensere for? Eller ser en disse barna som kompetente barn, med erfaringer, kunnskaper og forutsetninger en kan og bør bygge videre på? Oppfatter en de flerspråklige barna og deres erfaringer og kompetanser som en berikelse for barnehagen og skolen? Eller er de først og fremst ei utfordring og en forstyrrelse i det «ordinære» arbeidet? Den første tilnærminga omtales gjerne som ei problem- eller mangelorientering, mens den andre omtales som ei ressursorientering. Barnehagen og skolen er selvfølgelig sjelden så svart-hvit, og det er fullt mulig både å ta høyde for at barna har en «mangel», det vil si manglende norskferdigheter, og at de er kompetente, men ofte gir disse grunnholdningene ulik praksis i møte med flerspråklige barn og elever. Ei problemorientering fører ofte til kompensatoriske overgangstiltak retta mot barnet, det vil si tiltak som har som mål å gjøre barnet i stand til å følge ordinært opplegg eller ordinær undervisning. Innafor en problemorientert barnehage- og skolekultur underkommuniseres dessuten språklig og kulturelt mangfold. Ei ressursorientering derimot kjennetegnes av at en fokuserer mest på hva barna kan og mestrer, ikke på hva de mangler. Her ser en på språklig og kulturelt mangfold som normalen, og som noe som må gjennomsyre all opplæring for alle barn alltid. Dermed er tiltakene retta mot barnehagens og skolens praksis og hvordan den kan tilpasses mangfoldet, framfor mot barnet og hvordan hun kan tilpasse seg barnehagens eller skolens ordninger slik de er. Denne planen legger et slik ressursperspektiv til grunn, og har derfor følgende tre hovedmål:

  • Barna opplever at språklig mangfold er en ressurs i barnehagen/skolen
  • Barna opplever anerkjennelse for sin språklige identitet og kompetanse
  • Barna får den støtte og hjelp de trenger for å lære norsk

Mangfold som en selvsagt del av barnehagens og skolens miljø, innhold og organisering

Ei ressursorientert tilnærming innebærer altså at mangfold ses som en ressurs for det enkelte barnet, for barnehagen og skolen, og for samfunnet. En følge av dette er at flerspråklighet og flerkulturalitet blir en naturlig del av barnehagens og skolens miljø, aktiviteter og innhold. Dette innebærer at en må synliggjøre og jobbe med mangfold på ulike måter og nivåer. Det skal for det første være synlig i det fysiske miljøet at barnehagen og skolen er flerspråklig og flerkulturell. Da må en tenke gjennom hva en har på veggene, hvilke bøker en har i hyllene, hvilke leker en har i lekekroken, hvilke språk som dominerer osv. Synes det at barnehagen/skolen er flerkulturell og flerspråklig, eller er det det norske, (nord-)europeiske og vestlige som dominerer? Videre skal det flerkulturelle og flerspråklige gjenspeiles i barnehagens/skolens aktiviteter, både i klasserommet og ellers, og innholdet, i hva opplæringa dreier seg om, hvilke temaer som tas opp, hvilke bøker som leses, og ikke minst, i hvilke erfaringer, kunnskaper, perspektiver og forståelsesmåter som løftes fram og anerkjennes.

Konkrete ideer og tips til hvordan dette kan gjøres  i barnehagen, finner en eksempler på i dette temaheftet om språklig og kulturelt mangfold.   Når det gjelder skole, er ideheftet «Språklig og kulturelt mangfold – en ressurs i opplæringen» nyttig. Her gis det eksempler på hvordan flerkulturelle og flerspråklige temaer og perspektiver kan knyttes til konkrete kompetansemål i ulike fag. 

Når mangfold skal være en selvsagt del av barnehagen og skolen, innebærer dette også at det ikke bare er hvis og når en har barn og elever med en annen språklig og kulturell bakgrunn i gruppa at en skal jobbe med dette. Barnehagen og skolen skal ikke være en barnehage og skole der barn med minoritetsbakgrunn blir kulturrepresentanter. I stedet skal barnehagens og skolens praksis gjenspeile at verden og samfunnet er flerkulturelt og flerspråklig, og jobbe med mangfold uansett, alltid. De skal være reelle flerkulturelle barnehager og skoler.

Nysgjerrighet som prinsipp

For å kunne ta utgangspunkt i barnas/elevenes erfaringer, forutsetninger og behov er det avgjørende å bli kjent med dem. Da må en være nysgjerrig på hvem de er, hva de har opplevd og erfart, hvordan de har levd, hva slags familieforhold de har og har hatt, hvilke andre relasjoner de har, hva de har vært opptatt av, likt, er flinke til, hva de drømmer om osv. En måte å gjøre dette på, er gjennom mer eller mindre formaliserte kartleggingssamtaler, en annen og like viktig tilnærming er å alltid være nysgjerrig og anerkjennende.

Mange elever med flyktningbakgrunn har hatt kortere eller lenge brudd i skolegangen sin på grunn av konflikt og flukt, og noen har ikke gått på skole overhodet. Uansett vil den skolegangen de har, ofte skille seg fra norsk barnehage og skole, både når det gjelder pedagogiske tilnærminger, rammer og ressurser, fag, lærer-elev-relasjon osv. Det er derfor viktig å få innsikt i hva slags skolebakgrunn elevene har, hvor lenge de har gått på skole, hvilke fag de har hatt, hva som kjennetegna den pedagogiske praksisen, hva eleven har likt, mestra, strevd med osv. I det reviderte kartleggingsmateriellet i grunnleggende norsk fra Utdanningsdirektoratet vil det være en egen samtaleguide der en del av disse momentene blir ivaretatt (dette verktøyet er planlagt ferdigstilt i 2019). NAFO har dessuten utvikla et eget verktøy for kartlegging av skolefaglige ferdigheter, herunder lese- og skriveferdigheter på førstespråk. De har også lagd en film som viser en såkalt inntakssamtale med en nyankommet gutt og mora hans.

Når det gjelder språk spesielt, har Utdanningsdirektoratet et godt verktøy for en åpen og anerkjennende samtale med barn og eventuelt foresatte, nemlig den såkalte språkbiografien «Min språkbiografi». Dette er ei kartlegging av elevenes samla språkrepertoar og er et godt utgangspunkt for en samtale om språklige erfaringer, praksiser og ferdigheter. Mange har svært gode erfaringer med dette verktøyet, som ligger her.

Dialog og medvirkning

For å lykkes i å bli en reell flerkulturell og flerspråklig barnehage og skole kan en ikke bare være nysgjerrig, en må legge til rette for reell dialog og medvirkning fra både barn/elever og foresatte. Dette er barnehagens og skolens ansvar, og en må spørre seg om hvorvidt en har gode rutiner for dette. Legger en til rette for barn/elever og foresatte med minoritetsbakgrunn blir spurt og hørt om hvordan de opplever barnehagen og skolen, og hva slags forventninger de har til barnehagehverdagen og opplæringa i skolen? Opplever de at deres erfaringer og perspektiver er gyldige i norsk barnehage og skole? Brukes det tolk i samtaler? Oversettes informasjon slik at foresatte settes i stand til å forstå? Fins det gode arenaer for at de kan medvirke?  

Mer om barnehage/skole-hjem-samarbeid finner en her NAFO har også lagd filmer der de viser gode eksempler på skole-hjem-samarbeid, blant annet denne.