Å gi tilgang til språket

 

 

 «Å gi tilgang til språket er en av våre viktigste oppgaver – det vi gjør har betydning for hele livet» 

Sitatet over, som er hentet fra Språkløyper, formidler at en av våre viktigste oppgaver i læringsløpet er å gi tilgang til språket. Språkplanen legger til grunn et funksjonelt språksyn. Språk læres og utvikles best i meningsfulle sammenhenger, i samhandling med andre og med et tydelig formål.

Barn og unge i Drammen skal delta daglig i språkstimulerende miljøer og aktiviteter der de voksne er gode språkmodeller og leder gode læringsprosesser. Verdier og holdninger vi tar med oss inn i språkarbeidet spiller en viktig rolle. Alle barn og unge kan utvikle sitt språk med riktig stimulering, uansett bakgrunn og utgangspunkt. For barn uten et norskspråklig hjemmemiljø er språkmiljøet i barnehagen og språkopplæringen i skolen særskilt viktig. Barnehage og skole skal anerkjenne og bygge på kjennskap til barnas førstespråk i utviklingen av andrespråket.

I Læringsløp Drammen har alle et ansvar for å være språklige rollemodeller. Barnehagelærere og lærere har alle et ansvar for språk, lesing og skriving!

Nedenfor kan du lese mer om bakgrunn for planen, hvordan den er bygd opp og en beskrivelse av hvordan vi starter arbeidet med implementeringen av språkplanen i virksomhetene.

Læringsløp Drammen – Å lykkes i hele læringsløpet!

Språkplanen har sin forankring i Læringsløp Drammen – kvalitetsplanen som ble politisk vedtatt våren 2016. Kvalitetsplanen legger tydelige føringer for arbeidet med språklig kompetanse.

Hovedmålet for arbeidet med språklig kompetanse er at alle barn og unge har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse for læring, sosial utvikling og videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Språklig kompetanse forstås som evnen til å lese, skrive, tale, lytte og tenke kritisk for å kunne forstå muntlig, skriftlig, visuell og teknologisk basert informasjon. Språklig kompetanse handler om evnen til å kunne forstå det som blir sagt og lest, å kunne bruke språket funksjonelt og kritisk – og å kunne uttrykke seg relevant muntlig og skriftlig i ulike situasjoner. Språk er et viktig sosialt samhandlingsverktøy, og et verktøy for kommunikasjon og kunnskapstilegnelse.

Føringene i Læringsløp Drammen gir tydelig retning både til arbeidet med språklig kompetanse generelt, og når det gjelder særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige barn.

Lav språkkompetanse reduserer muligheten for læring og sosial interaksjon. Barn med svake ferdigheter i norsk ved skolestart preges ofte av dette gjennom resten av læringsløpet. Barnehagen spiller derfor en viktig rolle for hvert enkelt barns språkutvikling, gjennom å legge til rette for gode språkmiljøer og stimulere språkutvikling. God sammenheng i barns/elevers språkutvikling krever et nærmere samarbeid mellom barnehagene og skolene, og skal synliggjøres gjennom rutiner for overganger i læringsløpet.

For barn uten et norskspråklig hjemmemiljø er språkmiljøet og språkopplæringen i barnehagen og språkutviklingen i skolen særskilt viktig. Barnehage og skole må anerkjenne og bygge på kjennskap til barnas morsmål i utviklingen av andrespråket.

 Våren 2016 ble Drammen kommune Språkkommune.

Strategien som ble utviklet i denne perioden er basert på behovet for å styrke kompetansen innen språk på fire områder; begrepslæring, lesing i alle fag, skriving i alle fag og flerspråklighet som ressurs. Disse fire elementene har fått en sentral plass i den helhetlige planen for språklig kompetanse i læringsløpet, og er sammen med Språkløyper to av de viktigste verktøyene vi har for å lykkes med arbeidet innenfor språk, lesing og skriving i Drammen.

Vi er stolte av å kunne presentere en helhetlig plan for språklig kompetanse som tar for seg hele læringsløpet. Språkplanen svarer med det opp et av de viktigste tiltakene i Læringsløp Drammen når det gjelder tiltak på organisasjonsnivå. Vi er også godt på vei til å svare opp tiltak på profesjons- og ledelsesnivå, og har som mål å ha dette klart i løpet av høsten 2018 sammen med årshjul for kartlegging og monitorering med vekt på tidlig innsats.

Er du interessert i å vite mer om prosessen med utarbeidelsen av språkplanen? Tidslinjen nedenfor viser de viktigste milepælene.

Lise Hellerud
Prosjektleder

Verdigrunnlag – menneskesyn og læringssyn i Læringsløp Drammen

«Barn er født med vinger. Voksne lærer dem å fly» 

INNLEDNING  

Dette dokumentet utdyper verdigrunnlaget i kvalitetsplanen «Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. 2016-2020». Det innebærer at det gir et felles holdnings- og verdigrunnlag for arbeidet med barn og unges oppvekst.

Verdigrunnlaget og læringssynet beskrevet i dette dokumentet skal ses i sammenheng med rammeplan for barnehage og overordnet del for et fornyet læreplanverk for skole. I Rammeplan for barnehage av 2017 og i Fagfornyelsen for skole, skal danningsoppdraget gis en tydeligere plass. Mange viktige verdier og prinsipper som omtales i rammeplanen og den overordnede delen for skole, omtales ikke her. Her omtales det som er særlig viktig og et felles verdigrunnlag og læringssyn i vår kvalitetsplan.

Verdigrunnlaget og læringssynet utdypes og konkretiseres i Læringsløp Drammens katalysatornivå. I katalysatornivået beskrives kjennetegn på et fremragende læringsmiljø, fremragende profesjonsutvikling og fremragende ledelse.

VERDIGRUNNLAG I LÆRINGSLØP DRAMMEN  

Vi blir den beste utgaven av oss selv dersom vi behandles med respekt, får tillit, føler oss betydningsfulle i fellesskapet og anerkjennes for vårt potensial. Alle deler av mennesket er like viktig, akkurat som alle mennesker er like viktige.  Potensialet kan derfor ligge i både sosiale, emosjonelle, teoretiske, kunstneriske eller praktiske evner.

STYRKEBASERT TILNÆRMING 

I Læringsløp Drammen utvikler vi potensialet til alle barn, unge og deltakere slik at de blir trygge, aktive og selvstendige mennesker. Vi skal bygge på og finne barn, unge og deltakeres styrker, og begynne der. En slik styrkebasert tilnærming innebærer å anerkjenne den enkelte for det han eller hun kan, og ikke lete etter feil og mangler.

MENNESKEVERDET  

Grunnleggende tanker om likeverd, solidaritet og tro på de bånd som gjør oss avhengig av hverandre, ​skal prege oppvekstfeltet i Drammen kommune. Når voksne viser kjærlighet og omsorg for barn, unge og deltakere og tar dem på alvor, anerkjennes menneskeverdet som en grunnleggende verdi for barnehagen, skolen og samfunnet. ​

MANGFOLD SOM RESSURS 

Barnehage og skole skal bidra til at hver enkelt kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Ved å se på mangfold som ressurs der menneskers ulike kvaliteter beriker, åpnes det for mange flere muligheter. Det å ha respekt for og å like ulikhet gjør at en kan skape ny mening og knytte bånd til andre i stedet for å stenge ute og krenke. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes.

TILLIT OG RESPEKT 

Om du skal lære av noen, eller lære sammen med noen, er det en forutsetning at du er trygg på at den andre vil deg vel. Voksne som viser andre tillit modellerer og gjør andre trygge. Voksne som er varme og responderende overfor barn og unge, og som samtidig setter tydelige grenser og har klare forventninger til akseptabel atferd viser en autoritativ voksenstil. En autoritativ voksenstil betinger balanse mellom nærhet og tillit i relasjonen og graden av krav og forventninger til atferd. Ansvaret for kvaliteten på relasjonen er plassert hos den voksne og det er rom for barn og unges medvirkning.

LÆRINGSSYN I LÆRINGSLØP DRAMMEN  

I Læringsløp Drammen tror vi at vekst, utvikling og læring skjer på mange vis og på mange arenaer. Lek, undersøkende og problembasert arbeid, læring gjennom bevegelse, ved å bruke fantasien og ved hjelp av kunstnerisk og praktisk virksomhet, står sentralt.

LEKENS BETYDNING 

 Vi skal ta særlig godt vare på leken. Lekens egenart skal anerkjennes, samtidig som det også skal legges til rette for lekbasert læring. Leken har en egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform som har betydning for barnas sosiale og fysiske utvikling. Gjennom leken kan barn skape seg sosiale nettverk og utvikle sine sosiale ferdigheter.

AKTIV LÆRING  

Lekbasert og aktivitetsbasert læring er viktige didaktiske virkemidler for å gi gode vilkår for utvikling av kompetanser som skapende, kreative og innovative evner.

I Læringsløp Drammen beskrives prinsippet om at læringen blir dyp og varig dersom vi kobler kropp, følelser, aktivitet og erfaringer til læringsarbeidet. Aktivitetsbasert læring, og læring gjennom relevante læringsutfordringer, blir derfor særlig viktig i våre barnehager og skoler for å oppnå dypere læring.

KRITISK TEKNING  

Barnehage og skole skal bidra til at barn, unge og deltakere blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.

Kritisk tenkning og etisk bevissthet er både en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger og bidrar til at mennesker utvikler god dømmekraft. Lek, praktisk yrkesutøvelse og kunstnerisk arbeid krever også evne til å reflektere og gjøre vurderinger.

LÆRENDE TANKESETT  

Det å lære å lære, og å se på seg selv som en lærende hele livet, er viktig og blir enda viktigere. Om jeg gjør feil, men har forsøkt, er feilen bare første forsøk på å få til. Kraften som ligger i det å tro på sin egen vekst og utvikling og mulighet til å bli bedre er enorm.

Barn og unge trenger å lære seg selve kunsten å lære, altså å vite hvordan de kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger, og ha selvdisiplin nok til å gjøre det som skal til. Barna og unge skal kunne reflektere over hensikten med det de lærer, hva de har lært, hvordan de lærer og hva de skal lære. De trenger metakognitive ferdigheter.

Læring krever streving, og barn og unge må stimuleres til å være i en spenning hvor man er i grenseland mellom det man kan eller ikke kan. Dybdelæring krever både viljestyrke, selvkontroll og impulskontroll, og det er læringsmiljøet som stimulerer eller ikke stimulerer frem disse egenskapene hos barn og unge.

TILPASSEDE UTFORDRINGER OG HØYE AMBISJONER FOR ALLE 

Både barnehage og skole kan bidra til sosial mobilitet dersom barna får utfordringer som strekker, men ikke forstrekker. Gjennom å ha høye ambisjoner for alle barn, kan barnehager og skoler bidra til sosial mobilitet. I Læringsløp Drammen står det at barnehager og skoler, med god støtte fra oppveksttjenester, ikke kan utjevne alle forskjeller, men at forskjellene på ingen måte er forutbestemt. Høye ambisjoner og høy kvalitet i hele oppvekstsektoren kan utgjøre en viktig og positiv forskjell i barn og unges liv.

LÆRING I FELLESSKAP 

Vi lærer og utvikler oss i samspill med andre.  Læring skjer i sosiale og kulturelle felleskap. Å kommunisere, samhandle med andre og delta, er kompetanser som blir bare viktigere og viktigere.  Utfordringene i dagens samfunn blir så komplekse at vi ikke evner å løse mange av dem alene, men må gjøre det i felleskap.

Gjennom å vise at vi vil hverandre vel, gjennom å følge initiativ og bekrefte lek og læring, vil vi modellere en respekt og kjærlighet som vil sette i stand til å være raus, inkluderende, tolerant og kjærlig mot andre.

Vårt mål et at alle som er del av Læringsløp Drammen deltar i faglig sterke og lærende fellesskap der alle har høye ambisjoner på egne og andres vegne. Lærende felleskap der vi får utvikle vårt potensial og får tilbakemeldinger som bekrefter at vi er i vekst, er det vi søker etter.

Bakgrunnen for språkplanen er som tidligere beskrevet forankret i Læringsløp Drammen. I tillegg til kvalitetsplanen er det viktig å synliggjøre sammenhengen mellom språkplanen og andre gjeldende styringsdokumenter for barnehage og skole. Språkplanen konkretiserer hvordan vi skal jobbe med innholdet i rammeplan, fagfornyelsen og kunnskapsløftet ut i fra vår lokale kontekst og vårt utfordringsbilde, samt hvordan vi skal nå målsettingene i Læringsløp Drammen.

Språkplanen har som hovedmål å sikre et helhetlig og systematisk språktilbud til barn og unge i Drammen.
I tillegg skal planen være et pedagogisk verktøy for pedagogene, og et styringsverktøy for lederne.

Nedenfor kommer en kort beskrivelse av oppbyggingen av språkplanen og de ulike delene av planen. 

Kjernekomponenter

Under menyen ”Barnehage” og ”Skole” i planen finner du kjernekomponentene i språkplanen.

Til sammen utgjør kjernekomponentene de de sentrale brikkene i språkarbeidet vi satser på i Drammen. Kjernekomponentene gir virksomhetene en oversikt over hva vi skal jobbe med innenfor fagområde språklig kompetanse og en standard for hvordan vi skal jobbe med dette. Hver kjernekomponent er delt inn i klikkbare kjerneelementer der du finner beskrivelser av hva barna/elevene skal oppleve, og hva den voksne/lærerne skal gjøre.

Kjernekomponentene er altså et verktøy for å kunne kvalitetssikre egen praksis, men også et nettsted der alle ressurser er samlet på et sted. Under kjerneelementene er det lenket til illustrerende filmer, metodikk og andre fagressurser som er samlet under knappen ressursbank.

Språkplanen er et allmenpedagogisk verktøy for å støtte alle barns språkutvikling og kjernekomponentene representerer helheten i språkarbeidet. Et godt allmenpedagogisk språkarbeid er spesielt viktig for barn som har skolen og barnehagen som sin viktigste norskspråklige arena eller som har behov for ekstra støtte i språkutviklingen.

Kjernekomponenten «Flerspråklighet og norsk som andrespråk» har en egen veileder som er utviklet i tett samarbeid med Irmelin Kjelaas (Førsteamanuensis i norsk)

Kompetansebeskrivelser

Under menyen ”Kompetansebeskrivelser” i planen finner du en språktrapp.

Målet med trappa er å synliggjøre normalutvikling i hele læringsløpet og samtidig sikre gode overganger, progresjon og helhet i språkarbeidet. I påvente av ny læreplan vil den i førsteomgang ta for seg barnehage, men videreutvikles for skole i 2020 når ny læreplan er på plass.

Innholdet i kompetansebeskrivelsene korresponderer med innholdet i kjernekomponentene, men er spisset mot de ulike trinnene i språkutviklingen.

Kompetansebeskrivelsene for barnehage peker ut viktige milepæler i språkutviklingen de første årene, og fremhever hva det er viktig at de voksne rundt barnet er bevisst på og vektlegger i språkarbeidet i de ulike fasene. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte alderstrinnene uten at det er unormalt. En slik grovinndeling av språksystemtilegnelsen er likevel nyttig for å kunne kjenne til hvor langt mange barn har kommet i språkutviklingen på ulike alderstrinn.

Kompetansebeskrivelsene dekker innhold, form og bruk på lik linje med TRAS-sirkelen, men kompetansebeskrivelsene og TRAS har ulike funksjoner i språkarbeidet. TRAS er et verktøy i monitorering av språkutviklingen som også skal sikre at vi fanger opp barn som har behov for støtte, mens kompetansebeskrivelsene er et verktøy for å sikre god progresjon i språkarbeidet. Kompetansebeskrivelsene er altså ikke ment som et tilstrekkelig verktøy for å fange opp de barna som kan ha behov for ekstra støtte.

Særskilt språkopplæring

Særskilt språkopplæring er et tilbud som gis til elever med minoritetsspråklig bakgrunn som en overgangsordning. Den gjelder for elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær opplæring.  Særskilt språkopplæring er regulert i opplæringslovens §2.8 og gis som en tilpasning til læreplanen i norsk, eller som opplæring etter Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

I Drammen har 27% av befolkningen innvandrerbakgrunn. (LLD 2016). Det vil si at de selv har innvandret, eller er barn av to innvandrede foreldre. (Bråten og Elgvin 2014). Nærmere 20 % av innbyggere med innvandrerbakgrunn kommer fra ikke vestlige land. Det går minoritetsspråklige elever på alle skolene i Drammen, men antallet varierer. Det går totalt 8000 elever i Drammensskolen, (Økonomiplanen 2017- 2020), av disse mottar 16% særskilt norskopplæring. (GSI 2017).

Den største innvandrergruppen i Drammen har tyrkisk opprinnelse, for øvrig kommer innvandrerbefolkningen fra hele verden. Drammen kjennetegnes ved at antallet flyktninger som bosetter seg her er høyere enn i landet for øvrig. (Høydal 2014). De minoritetsspråklige elevene i Drammensskolen er en svært mangfoldig gruppe og representerer omtrent 100 forskjellige språk. Det er elever som er født i Norge og har gått i norsk barnehage, det er elever som har gått på skole i hjemlandet og det er elever som kommer med flyktningebakgrunn med mangelfull skolegang når de kommer til Norge. Fra innvandringen til Norge startet på begynnelsen av 70- tallet har nye innvandrere gjenspeiler de økonomiske, politiske og sosiale strømningene i verden. Det er viktig at skolen til enhver tid er oppmerksom på elevenes sosiale og språklige bakgrunn. (Udir 2017)

Implementering av språkplanen

Høsten 2018 startet vi opp et pilotprosjekt der en kommunal barnehage, en privat barnehage og en skole skal startet arbeidet med implementeringen av språkplanen. Dette arbeidet ble gjort i nært samarbeid med Kompetansesenteret, som veiledet og støttet virksomhetene underveis i dette arbeidet.

Utgangspunktet var en digital kartlegging som gav virksomheten en oversikt over hva de til sammen mener kjennetegner barnehagens språkarbeid, eller skolens lese- og skriveopplæringspraksis. Kartleggingen er nært knyttet opp mot kompetansepakkene i Språkløyper og danner en naturlig sammenheng til språkplanen vår. Felles mål for alle pilotene var at vi i fellesskap får erfaringer for hvordan vi kan bruke språkplanen til å arbeide systematisk og helhetlig med språk, lesing og skriving ute i den enkelte virksomheten. Du kan lese mer om de ulike pilotene her:

Bragernes Strand barnehage

Vestbygda skole